| Chapter 19 |
1 | Til sangmesteren; en salme av David. |
2 | Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. |
3 | Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. |
4 | Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / <* himlenes.> |
5 | Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / <* hele jorden er deres forkynnelses område.> |
6 | Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane. |
7 | Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete. |
8 | Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; |
9 | Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene; |
10 | Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen. |
11 | De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. |
12 | Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn. |
13 | Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder! |
14 | Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. |
15 | La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser! |